Årsaksforklaringer 

I dag skal vi ta for oss temaet attribusjoner, også kjent som årsaksforklaringer. Målet med dagens innlegg er at vi skal bli bevisste på og kanskje få et nytt verktøy for hvordan vi vurderer egen innsats på trening (eller andre områder i livet). I første innlegg her på bloggen (mental trening-del 1: introduksjon) avsluttet jeg innlegget med en liten oppgave som jeg vil at vi skal komme litt tilbake til i dag. Den gang valgte vi to økter fra den siste måneden, én vi var fornøyde med og én vi var misfornøyde og så etter hva som var spesielt med de enkelte øktene. I dag ønsker jeg at vi plukker to nye økter som vi har fullført de siste to ukene, der vi trener nå; om det er inne, ute eller på senter. 

Hva er årsaksforklaringer?

Vi mennesker stiller oss selv eller andre ofte «hvorfor»-spørsmålet etter en hendelse. Vi søker etter en forklaring vi kan gi oss selv på hvorfor ting ble som de ble. Det kan være en treningsøkt, eksamen, eller en hendelse med en venn eller kjæreste. Årsaksforklaringer er altså de årsakene vi mennesker forklarer hendelser med, relatert til oss selv eller andre. Det er ikke nødvendigvis den faktiske grunnen til hendelsen, men det er den vi selv opplever som grunnen. Når vi søker etter en årsak for et resultat, er det viktig å være bevisst på hvordan vi forklarer årsaken til oss selv. Forskning har vist at årsaksforklaringer kan påvirke menneskers mestringstro, som igjen kan påvirke motivasjon hvis den reduseres over tid. Vi ønsker derfor å unngå at måten vi forklarer en hendelse for oss selv skal gi oss mindre tro på egne evner, men dette er ikke alltid like enkelt. 

Hvordan forklarer vi hendelser for oss selv? 

Hvis du ser tilbake på økten du har plukket som du var misfornøyd med, kan vi si at det negative utfallet på økten skapte en negativ emosjonell respons (frustrert/sint/skuffet). I økten du var fornøyd med ga utfallet deg en positiv emosjonell respons (glede/tilfredsstillelse/overraskelse). Vår emosjonelle respons avhenger med andre ord av utfallet, og ligger som «grunnlag» for hvordan vi videre forklarer en hendelse. Måloppnåelse begrunnes for eksempel med ferdigheter, innsats, strategi eller flaks, mens å ikke nå målet kan tilskrives våre fysiske karakteristikker eller personlighet. Når vi forklarer utfallet for oss selv er det tre faktorer som er viktige for hvordan vi forklarer hendelsen, og hvordan forklaringen av hendelsen vil kunne påvirke fremtidig handling:

1. Perspektivet på årsaksforklaringen 🡪 er årsaken intern, på grunn av oss selv, eller ekstern, på grunn av miljøet rundt oss? Eksempel: «jeg bommet på løftene mine i dag fordi teknikken min var dårlig» (intern) eller «jeg bommet på løftene mine i dag på grunn av sykt barn som ikke sover eller hektisk tid på jobb» (ekstern).
   Forklarer vi suksess eller feiling med interne årsaker (ferdigheter eller innsats), kan det øke eller minske selvtillit. I noen tilfeller, for å ikke la det minske selvtillit kan det være gunstig å forklare et utfall med eksterne årsaker (eks. at hjemmetrening ikke er det samme som å trene på senter). Forskning har vist at dette ikke påvirker selvtilliten i samme grad som en indre årsak.
2. Stabilitet 🡪 kan vi gjennom arbeid forandre årsaken til utfallet, eller er den stabil og uforanderlig? Eksempel: «hvis jeg jobber målrettet med teknikken på løftene mine fremover kan jeg bli bedre» (kan forandres) eller «det er ikke noe jeg får gjort med løftene mine» (kan ikke forandres).
   Forklarer vi suksess eller feiling med en ustabil, foranderlig årsak, skaper det en bevissthet om at arbeid kan bidra til endring, mens en stabil, uforanderlig årsak er noe vi opplever at vi ikke kan gjøre noe med, hvilket kan skape en følelse av hjelpeløshet og motløshet. 
3. Kontrollerbarhet 🡪 er årsaken kontrollerbar, noe du kan gjøre noe med, eller ukontrollerbar, utenfor din kontroll? Eksempel: «hvis jeg legger meg litt tidligere får jeg restituert bedre» (du er i kontroll) eller «jeg kan ikke gjøre noe med at barnet mitt våkner pga. sykdom» (utenfor din kontroll).
   Forklarer vi suksess eller feiling med en kontrollerbar årsak, skaper det en forventning om kontroll i fremtidige hendelser. Det gir oss troen på at vi kan gjenskape det gode resultatet, eller at det dårlige resultatet vil gjenta seg neste gang. Ikke-kontrollerbare årsaker derimot kan skape en følelse av hjelpeløshet. Også her, som med eksterne årsaker, kan det være hensiktsmessig og forklare et resultat som værende utenfor vår kontroll for å ikke la det gå utover troen på oss selv (Eks. at det er utenfor vår kontroll at sentrene er stengt).

Hvorfor er det viktig? 

I denne ukens podcastepisode av Wolfpack Training snakker Kaya og Kristin blant annet om hvordan livets ulike faser stiller ulike krav til oss (anbefaler alle å høre episoden, veldig lærerik!). Det kan være over kortere perioder, eks. en eksamensperiode eller en uke med nattevakt, eller så kan det være over lengre perioder, eks. lockdown, at familien utvides, eller skadeopphold. Jeg tror det er viktig at vi snakker om dette og blir bevisste på at vi ikke kan være 100% på alt alltid, men at vi må velge hvor vi legger fokuset vårt, og at vi da tilpasser kravene vi stiller til oss selv på andre arenaer. Hvis vi fortsetter å stille like høye krav til treningen vår i en periode preget av stress med jobb eller usikkerhet på grunn av korona, kan det gå utover troen på egne evner og motivasjon hvis vi forklarer at det manglende resultatet er på grunn av oss selv og ikke stresset og usikkerheten vi utsettes for. Hvis vi dog klarer å nyansere årsaksforklaringen ved å anerkjenne og akseptere at stress og usikkerhet er grunnen til at ting ikke helt gikk som planlagt, viser forskningen at vi bedre håndterer disse periodene uten at det trenger å gå utover hverken mestringstro eller motivasjon. 

Avslutningsvis ønsker jeg at vi skal gå tilbake til de to øktene vi plukket i starten av innlegget: hvordan ville du vurdert dem hvis du har de tre faktorene for årsaksforklaring i bakhodet? Endrer faktorene hvordan du forklarer øktene for deg selv? Nyanserer de vurderingen din av den negative økten? Bygger faktorene troen på deg selv etter den positive økten?